søndag 17. april 2011

et lite påskeinnlegg

Eller pre-sommer om du vil. Når gradestokken vi 20 røde er det nærme nok. G-Funken er i tung rotasjon hos oss i sommermånedene, men det har vi postet så mye av fra før at vi dropper det akkurat for dette innleggets skyld. Vi har tidligere vært innom Ceu - Malemolencia, Marcio Local - Soul Do Samba, og ikke minst Luisito Quintero. Nå fyller vi på, uten brasilianere denne gangen. I dag blir det reggae. Uten en eneste jamaicaner. Derimot en gjeng fra Birmingham og en likblek kar fra Zambia.

Jeg rydder i kjelleren om dagen, og da fant jeg "Postens sommerkassett 1990". Akkurat som Absolute Music fra 90-tallet er det et temmelig godt tidsvitne, og vi som husker tidlig 90-tall vet at det kan bety ganske mye rart (for eksempel dette). Midt inne i virrvarret av Tre Små Kinesere og Roxette dukket derimot denne opp, fra et band man vel husker best for "Can't Help Falling In Love" og "Red, Red Wine".



Admiral P koser seg glugg ihjel på radioen om dagen. Jeg synes ikke akkurat "Snakke Litt" er spesielt superfet, men på EPen hans finner man denne livsbejaende godbiten.



Fremover alltid, bakover aldri. Åpenbart....

Smask gateguttene.

søndag 10. april 2011

Parkour

Vi i gategutter synes Parkour/Free-running er temmelig ålreite greier. Nå har de blitt åpnet et eget akademi i California utelukkende for å trene opp folk innen denne rimelig frekke sporten(?). Synd det ikke er f.eks. på løkka de har åpnet, for da hadde nok gateguttene kommet sprettende til Blindern om et års tid, etter å ha lekt seg oppover Bogstadveien (for er man flink på Parkour hadde man jo villet leke seg litt i Bogstadveien). For denne gang må vi nok nøye oss med å se på reklamen for det nyåpnede akademiet, og her er det tre gulløyeblikk som øyeblikkelig slår oss.

For det første så er det jo bare det at det er et eget sted for kun parkour, enkelt og greit. Og det SER jo veldig moro ut da. For det andre, er sangen til Ellie Goulding, "Lights", en skikkelig godlåt. Sist, men ikke minst, er det veldig tommel opp at de har valgt en slags Super Mario theme på interiøret. Fantastisk! Av disse triksene her, er det vel 1:18 og 2:30 vi skulle klart å prestere ca. like godt... Noe av det mest imponerende er vel uansett han som skifter fra bukse til shorts i luften (off-camera da) på 2 sekunder på 1:49-1:51... PS: Husk innesko!




En av de som har gjort det bedre enn gjennomsnittet i Parkour er Damien Walters. Her er noen små skrytevideoer av han.







Urban Ninja er også en youtube-hit:




Enjoy!

torsdag 7. april 2011

Brann på arkaden

Vi fortsetter debutalbumtrenden vår. I dag er det Arcade Fire med "Rebellion (Lies)" fra albumet Funeral som får sine tilmålte pixler. Værsågod. Takk for meg.

onsdag 6. april 2011

Nå får jeg Kanye-fansen på nakken

Neida. Det gjør jeg ikke. Kanye er bra han, men jeg lobber inn en liten brannfakkel om at jeg synes My Beautiful Dark Twisted Fantasy er en anelse overhypet. Det er bra det, men at "detteerdetbestealbumethannoenganghargittutogdeterdetbestehiphopalbumetnoensinneåfyfaenjegtrorjegdriterpåmegavekstase", det er det ikke. Personlig synes jeg debutalbumet College Dropout er hans beste. Lenge før Taylor Swift og alt annet fjas. Bare hør her!







tirsdag 5. april 2011

Filmåret 2007

Etter en lang pause er det klart for neste innlegg i filmåret-spalten, og denne gangen er det altså 2007 som skal gjennomgåes av undertegnede. Det kommer stort sett alltid en del good shit ut hvert år, og 2007 var intet unntak. Et par personlige favoritter følger:

Into the Wild

Emile Hirsch er en aldri så liten favoritt. Den 25 år gamle skuespilleren leverer en meget solid prestasjon i filmen om Chris McCandless, en ung gutt som bestemmer seg for å forlate det materielle livet for å dra ut på sitt eget lille eventyr. Han gir bort sine $24k i sparepenger til veldedige formål, og stikker (som tittelen antyder) ut i villmarken. Sean Penn regisserte filmen som også har navn som Marcia Gay Harden, William Hurt, Catherine Keener (<3), Hal Holbrook (som ble oscar-nominert), Kristen Stewart(!) og Vince Vaughn på rollelisten. Sistnevnte ikke fullt så tøysete som han pleier å være. Litt moro er det også å se Zach Galifianakis, selv om det riktignok er i en knøttliten birolle. Det er lett å trekke paralleller fra denne filmen til "127 Hours" med James Franco, som var nominert til flere oscar-priser i år. Filmen er i likhet med denne basert på en sann historie, men er etter min mening bedre enn James Francos film.





Lars and the Real Girl

Ryan Gosling, altså... Nok en personlig favoritt, og i denne filmen gjør han igjen en glimrende rolletolkning. Med en noe begrenset sosial intelligens ender Lars opp med å bestille seg en såkalt sex-dukke på internettet. Han kaller henne Bianca og inkluderer henne raskt inn i livet sitt som kjæresten sin. Lars er en kjæledegge i lokalsamfunnet, og de fleste spiller med. Filmen er muligens den varmeste og morsomste filmen jeg har sett hvor en sex-dukke spiller en av hovedrollene, og Ryan Gosling er intet annet enn briljant som den temmelig stakkarslige Lars. I tillegg er fantastiske Patricia Clarkson med i filmen. Hun er flink, da.





Across the Universe

Dersom man er gira på litt feelgood og i tillegg er glad i Beatles, ja da... da er nok dette filmen for deg. Med Vietnam-krigen som bakteppe fortelles historien om en rekke unge folk som bryter ut i Beatles-sanger mer enn gjennomsnittet. Men det fungerer absolutt strålende. Jim Sturgess spiller Jude, mens Evan Rachel Wood spiller Lucy (såklart måtte de hete det), mens Joe Anderson, Dana Fuchs, T.V. Carpio og Martin Luther tar seg av resten av hovedrollene. I tillegg er filmen flust av artige cameos, bl.a. Bono, Joe Cocker og Eddie Izzard. Det er ikke ofte man ser Joe Cocker på en rolleliste oppført som Bum/Pimp/Mad Hippie... Låtene blir flott fremført av de ulike skuespillerne (Jan-Fredrik Karlsen hadde vel sagt at de gjorde sangene til sine egne), og filmen er absolutt en av mine favoritter fra 2007.




PS: Her er flere av sangene lagt ut (spoiler-alert)




The Orphanage

Belén Rueda spiller hovedrollen i denne lille perlen av en spansk film. Dette er filmen som fikk "1-2-3 rødt lys" til å virke dritskummelt, og bare det i seg selv er jo en bragd. Creepy stemning, og nok en gang tommel opp til Spania for gode filmer.




Gone Baby Gone

Kanskje en av de mer overraskende filmene fra 2007. Ben Affleck står bak regien, og imponerte kraftig med Gone Baby Gone, som var hans debut som regissør (om man da ser bort ifra kortfilmen hans "I killed my lesbian wife, hung her on a meat hook, and now I have three... og det gjør vi jo). I hovedrollene finner vi hans lillebror Casey Affleck og Michelle Monaghan som paret som får i oppdrag å finne en liten jente som er blitt kidnappet. Amy Ryan leverer som bare det i rollen som jentens "temmelig-ute-på-kjøret"-mor og i tillegg er Morgan Freeman, Ed Harris og Michal K. Williams (Omar fra The Wire) på rollelisten. Godfilm.




Ellers er det verdt å nevne at Martin Scorsese endelig vant en oscar for Beste Regissør for 2006-filmen The Departed, mens Forrest Whitaker (The Last King of Scotland) og Helen Mirren (The Queen) tok hjem prisene for henholdsvis beste mannlige hovedrolle og beste kvinnelige hovedrolle.


Andre godfilmer som er verdt å nevne: No Country for Old Men, P.S. I Love You (den ER jo litt fin da), There Will Be Blood, Knocked Up (stolscenen på hotellet, ass..), The Darjeeling Limited, Dan in Real Life... I tillegg kan det jo nevnes at Quentin Tarantino gav The Coasters en aldri så liten kompispasning da han inkluderte sangen deres "Down in Mexico" i filmen Death Proof...

mandag 4. april 2011

Nå får vi Ottar på nakken

Noen ganger ramler vi over videoer som gjør oss glade for at det finnes land her i verden hvor folk er litt løsere i snippen enn man er på dansegulvet på norske utesteder.

Heldigvis er også Don Omar fra Puerto Rico i nærheten med et kameracrew på slep.

Det er vanskelig å peke seg ut veldig mange spesielle øyeblikk her, til det er det for mange. Fra 2:25 og ut er dette et eneste langt glis. Og HVA SKJER i heisen fra 1:30-2:05?

Det vi derimot KAN si, er at Omar er såpass jovial at han kjøler ned et par av jentene med litt Nuvo på 4:59 til 5:03, og at det sammen med 5:36-5:41 strengt tatt hører hjemme etter midnatt på Canal+. 4:27-4:29 har et herlig subtilt move vi skal lære oss temmelig kjapt, og 5:42-5:47 oppsummerer det meste i en eneste bevegelse.

Åh, forresten, sangen er temmelig råfet den også.



PS: Vi må som vanlig forminske bredden litt, men denne kan vi trygt anbefale på en større skjerm.

PS 2: For alle under 18 kan vi anbefale denne (i alle fall litt) mer barnevennlige videoen.

søndag 3. april 2011

Glatte Rikard og kameratene hans

Våre gamle venner fra Outkast står for musikken i dag sammen med Slick Rick:



Jah..