fredag 30. september 2011

Filmåret 2006

Vi er kommet til 2006 i gateguttenes blikk bakover i tid i filmens verden. 2006 var, i undertegnedes øyne, ikke det aller beste filmåret, men det betyr ikke at det kom ut noen skikkelig godfilmer det året allikevel. Blant annet var det dette året filmen som endelig skulle gi Martin Scorsese en meeeeeget velfortjent oscar kom ut. Hvorfor han måtte vente helt til i 2007 for å vinne sin første oscar er et mysterium på størrelse med hvorfor Anastasia trekker folk til konserter... aaaaanyway, her er et par personlige favoritter fra filmåret 2006:


The Departed

Filmen som altså endelig skaffet Scorsese en oscar-statuett. Ironisk nok fikk han ikke den før han lagde en re-make av en Hong Kong-filmen Infernal Affairs fra 2002. Det gjorde han til gjengjeld veldig godt da, heldigvis... for Internal Affairs er en meget god film, så fallhøyden var stor for Scorsese. Men med Jack Nicholson, Martin Sheen, Leonardo DiCaprio og Matt Damon på rollelisten og Scorsese som regissør skulle det jo LITT til før denne filmen skulle være helt rævva. Og det... det var den ikke. Kanskje også den filmen hvor jeg har likt Mark Wahlberg best (se scenen under). I tillegg er Vera Farmiga med, og hun synes jeg er skikkelig, skikkelig ålreit. Herlig politi/bad-guy film med et strålende persongalleri og så mye gullkorn atte hjelp..
Og, sist men ikke minst... Det er fra Boston. Bawstun! Pææækh yo kææh!






Neste ut er Lucky Number Slevin. En ganske så artig film med en ganske imponerende rolleliste. Morgan Freeman, Ben Kingsley, Bruce Willis og den relativt fantastiske Stanley Tucci. Josh Hartnett går forresten rundt i håndkle i ganske store deler av filmen, for dem som skulle synes det er moro. Her er traileren til filmen:




Alpha Dog har også Bruce Willis på rollelisten, og er neste personlige favoritt fra 2006. Anton Yelchin gjør også en meget god rolle, og tøysegutten Justin Timberlake viste at han kunne annet enn å danse, synge og ha krøllete hår. I tillegg er Emile Hirsch, en personlig favoritt med. Han er flinkis.




Det er på tide med noe LITT mer lystig igjen, og neste film er en skikkelig feelgood-film med Steve Carell. Little Miss Sunshine handler kort fortalt om en familie som legger ut på en road trip for å få datteren i familien frem til en slags missekonkurranse for små barn. Og med familie mener jeg her utvidet familie. Karakterene her er såklart ganske spesielle, og bl.a. Paul Dano gjør en fantastisk jobb som selvpålagt taus.





Siden vi først er inne på feelgood-filmer kan vi like gjerne ta med The Holiday først som sist. Til tross for at undertegnede er særdeles lite begeistret for Cameron Diaz, så er dette en skikkelig godfilm, faktisk.
Kort fortalt er Cameron Diaz og Kate Winslet drittlei av livene sine og finner ut at de skal bytte bolig med en på andre siden av jorden. Snakkes Usa, hei England, og vica versa. Så, (sjokk!), blir de forelsket i henholdsvis Jude Law og Jack Black da... Høres lite originalt ut, og er vel gjerne ikke det, men filmen er fisefin, OG noe av det beste i hele filmen er såklart Eli Wallach. FOR. EN. HELT.




Neste film ut er en klassisk "her er det så mye historier atte hjelp"-film. Det er ikke alle segmentene her som er like gode, men Paris, Je 'taime er allikevel en film det er verdt å få med seg. Quais de Seine er muligens mitt favorittsegment, med Cyril Descours og Leïla Bekhti (bilde). Margo Martindale gjør også en strålende innsats i "hennes" segment 14e Arrondissement. Andre kjente navn i den laaaaange rollelisten er Natalie Portman (heipådeg), Maggie Gyllenhaal (heipådeg 2), Nick Nolte, Juliette Binoche, Elijah Wood, Steve Buscemi, Emily Mortimer og Bob Hoskins.




Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle anbefale en film med Paul Walker... men det skal jeg. Running Scared er en film som egentlig aldri lar deg få puste. Action er kanskje ikke min favoritt-genre, men blandingen av action og drama i denne filmen er meget effektiv. 2006 var et godt år for Vera Farmiga, som med denne filmen altså fikk TO av sine filmer anbefalt på gategutter sin blogg. Hatten av til Vera for det!




Siste film ut er med undertegnedes kanskje favoritt fra sin generasjon, nemlig Ryan Gosling... han, ass. I Half Nelson spiller han en lærer som muligens er litt VEL glad i ulovlige medikamenter. Ryan Gosling spiller jo som vanlig strålende, men en big up skal definitivt også gis til Shareeka Epps. Hun var bare rundt 16 da filmen ble spilt inn, og gjorde en fantastisk jobb.






For 10 år siden:

Blant filmer som kom ut i 1996: Fargo, Trainspotting, Independence Day, Sleepers, Romeo & Julie, The Rock, Bullet, Tesis, City Hall, The Funeral.

mandag 12. september 2011

Frekk blåsing

Vi tar selvkritikk for den meget lange pausen siden forrige innlegg. Men nå er vi tilbake, og i og med at ferien er over, og vi er tilbake på skolen igjen er det nok stor sjanse for at aktiviteten her inne vil komme tilbake til godt, gammelt nivå. Dagens tema er frekke blåsejob... nei. Eh.. låter med frekke blåserekker. Ja. Enkelte låter kan bli tusen ganger bedre (hvert fall dobbelt så bra) dersom de har en frekk blåserekke på plass. Det er ikke alltid vi vet akkurat hvem det er som blåser som en gud (eller gudinne), men det er ikke så viktig... Det viktigste er at det er så herlig og frekt at man bare må elske det. Her gir vi dere noen av våre favoritter:

Først ut er en sang som har så mye frekk blåsing atte hjelp... Her har Quincy Jones virkelig tatt ansvar i studioet sammen med MJ.

Rock With You - Michael Jackson



Neste video ut er St.Elmo's Fire. Fra rundt 3 minutter ut i sangen finner blåserekken ut at "nå... nå skal vi virkelig leke oss"... og så gjør de nettopp det. Leker seg.

St. Elmo's Fire (Man in Motion)



Neste sang er fra et album fra 80-tallet, noe som ikke er veeeeldig overraskende når man hører låten. Come una Schiava av Gianna Nannini inneholder noen herlig frekke blåsere, som spesielt lar seg høre litt utover i sangen.

Gianna Nannini - Come una Schiava



Tar meg friheten til å kaste inn en låt til fra samme cd. Det er noe temmelig Kenny G'ete over enkelte av blåsene her (er det lov å si?). Bare hør fra ca 2:20 utover.. eller, helst hør hele sangen da. Den er fisefin, den. Anyway, here goes...

Gianna Nannini - Quale Amore



Neste låt ut er en coverlåt det virkelig svinger av. The Animals hadde originalen, men Santa Esmeralda gjør ingen skam på "Don't Let me be Misunderstood". Sangen fikk en herlig oppsving etter opptredenen i Kill Bill Vol. 1. Pluss også for en herlig frekk video, med mye hår.

Santa Esmeralda - Don't Let me be Misunderstood



Neste ut er The Mighty Might Bosstones med en herlig up-tempo låt, som selvsagt også har noen frekke blåsere i seg. Det er nærmest påbudt å bevege litt på dansefoten til denne låten.

The Mighty Mighty Bosstones - The Impression that I get



Det er vanskelig å komme utenom en av de mest kjente videoene til Paul Simon når man snakker om sanger med blåsere i... Chevy Chase er med i videoen her, og videoen er så tøyeste atte hjelp...

Paul Simon - You Can Call me Al



Når man først er i Simon-land, tar vi også med denne godlåten, fremført sammen med Art Garfunkel i Central Park back in the days. Fra vel 1:50 her er det lekestue.

Simon & Garfunkel - Late in the Evening




Det ville nesten vært blasfemi om man ikke inkluderte denne neste låten i et innlegg om blåsere i sanger, så værsågod...

Stevie Wonder - Sir Duke (live 2009)




Bonus: Denne låten er egentlig på kanten av hva som er tillatt. Det er i tillegg keyboard-blåsere, men grunnet dansen som starter på 1:25 så MÅTTE vi jo bare inkludere denne... Bonuspoeng for koreografi som ikke ligner grisen. 80-tallet, ass...

Spagna - Call Me