Filmåret 2006

Vi er kommet til 2006 i gateguttenes blikk bakover i tid i filmens verden. 2006 var, i undertegnedes øyne, ikke det aller beste filmåret, men det betyr ikke at det kom ut noen skikkelig godfilmer det året allikevel. Blant annet var det dette året filmen som endelig skulle gi Martin Scorsese en meeeeeget velfortjent oscar kom ut. Hvorfor han måtte vente helt til i 2007 for å vinne sin første oscar er et mysterium på størrelse med hvorfor Anastasia trekker folk til konserter... aaaaanyway, her er et par personlige favoritter fra filmåret 2006:


The Departed

Filmen som altså endelig skaffet Scorsese en oscar-statuett. Ironisk nok fikk han ikke den før han lagde en re-make av en Hong Kong-filmen Infernal Affairs fra 2002. Det gjorde han til gjengjeld veldig godt da, heldigvis... for Internal Affairs er en meget god film, så fallhøyden var stor for Scorsese. Men med Jack Nicholson, Martin Sheen, Leonardo DiCaprio og Matt Damon på rollelisten og Scorsese som regissør skulle det jo LITT til før denne filmen skulle være helt rævva. Og det... det var den ikke. Kanskje også den filmen hvor jeg har likt Mark Wahlberg best (se scenen under). I tillegg er Vera Farmiga med, og hun synes jeg er skikkelig, skikkelig ålreit. Herlig politi/bad-guy film med et strålende persongalleri og så mye gullkorn atte hjelp..
Og, sist men ikke minst... Det er fra Boston. Bawstun! Pææækh yo kææh!






Neste ut er Lucky Number Slevin. En ganske så artig film med en ganske imponerende rolleliste. Morgan Freeman, Ben Kingsley, Bruce Willis og den relativt fantastiske Stanley Tucci. Josh Hartnett går forresten rundt i håndkle i ganske store deler av filmen, for dem som skulle synes det er moro. Her er traileren til filmen:




Alpha Dog har også Bruce Willis på rollelisten, og er neste personlige favoritt fra 2006. Anton Yelchin gjør også en meget god rolle, og tøysegutten Justin Timberlake viste at han kunne annet enn å danse, synge og ha krøllete hår. I tillegg er Emile Hirsch, en personlig favoritt med. Han er flinkis.




Det er på tide med noe LITT mer lystig igjen, og neste film er en skikkelig feelgood-film med Steve Carell. Little Miss Sunshine handler kort fortalt om en familie som legger ut på en road trip for å få datteren i familien frem til en slags missekonkurranse for små barn. Og med familie mener jeg her utvidet familie. Karakterene her er såklart ganske spesielle, og bl.a. Paul Dano gjør en fantastisk jobb som selvpålagt taus.





Siden vi først er inne på feelgood-filmer kan vi like gjerne ta med The Holiday først som sist. Til tross for at undertegnede er særdeles lite begeistret for Cameron Diaz, så er dette en skikkelig godfilm, faktisk.
Kort fortalt er Cameron Diaz og Kate Winslet drittlei av livene sine og finner ut at de skal bytte bolig med en på andre siden av jorden. Snakkes Usa, hei England, og vica versa. Så, (sjokk!), blir de forelsket i henholdsvis Jude Law og Jack Black da... Høres lite originalt ut, og er vel gjerne ikke det, men filmen er fisefin, OG noe av det beste i hele filmen er såklart Eli Wallach. FOR. EN. HELT.




Neste film ut er en klassisk "her er det så mye historier atte hjelp"-film. Det er ikke alle segmentene her som er like gode, men Paris, Je 'taime er allikevel en film det er verdt å få med seg. Quais de Seine er muligens mitt favorittsegment, med Cyril Descours og Leïla Bekhti (bilde). Margo Martindale gjør også en strålende innsats i "hennes" segment 14e Arrondissement. Andre kjente navn i den laaaaange rollelisten er Natalie Portman (heipådeg), Maggie Gyllenhaal (heipådeg 2), Nick Nolte, Juliette Binoche, Elijah Wood, Steve Buscemi, Emily Mortimer og Bob Hoskins.




Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle anbefale en film med Paul Walker... men det skal jeg. Running Scared er en film som egentlig aldri lar deg få puste. Action er kanskje ikke min favoritt-genre, men blandingen av action og drama i denne filmen er meget effektiv. 2006 var et godt år for Vera Farmiga, som med denne filmen altså fikk TO av sine filmer anbefalt på gategutter sin blogg. Hatten av til Vera for det!




Siste film ut er med undertegnedes kanskje favoritt fra sin generasjon, nemlig Ryan Gosling... han, ass. I Half Nelson spiller han en lærer som muligens er litt VEL glad i ulovlige medikamenter. Ryan Gosling spiller jo som vanlig strålende, men en big up skal definitivt også gis til Shareeka Epps. Hun var bare rundt 16 da filmen ble spilt inn, og gjorde en fantastisk jobb.






For 10 år siden:

Blant filmer som kom ut i 1996: Fargo, Trainspotting, Independence Day, Sleepers, Romeo & Julie, The Rock, Bullet, Tesis, City Hall, The Funeral.

Frekk blåsing

Vi tar selvkritikk for den meget lange pausen siden forrige innlegg. Men nå er vi tilbake, og i og med at ferien er over, og vi er tilbake på skolen igjen er det nok stor sjanse for at aktiviteten her inne vil komme tilbake til godt, gammelt nivå. Dagens tema er frekke blåsejob... nei. Eh.. låter med frekke blåserekker. Ja. Enkelte låter kan bli tusen ganger bedre (hvert fall dobbelt så bra) dersom de har en frekk blåserekke på plass. Det er ikke alltid vi vet akkurat hvem det er som blåser som en gud (eller gudinne), men det er ikke så viktig... Det viktigste er at det er så herlig og frekt at man bare må elske det. Her gir vi dere noen av våre favoritter:

Først ut er en sang som har så mye frekk blåsing atte hjelp... Her har Quincy Jones virkelig tatt ansvar i studioet sammen med MJ.

Rock With You - Michael Jackson



Neste video ut er St.Elmo's Fire. Fra rundt 3 minutter ut i sangen finner blåserekken ut at "nå... nå skal vi virkelig leke oss"... og så gjør de nettopp det. Leker seg.

St. Elmo's Fire (Man in Motion)



Neste sang er fra et album fra 80-tallet, noe som ikke er veeeeldig overraskende når man hører låten. Come una Schiava av Gianna Nannini inneholder noen herlig frekke blåsere, som spesielt lar seg høre litt utover i sangen.

Gianna Nannini - Come una Schiava



Tar meg friheten til å kaste inn en låt til fra samme cd. Det er noe temmelig Kenny G'ete over enkelte av blåsene her (er det lov å si?). Bare hør fra ca 2:20 utover.. eller, helst hør hele sangen da. Den er fisefin, den. Anyway, here goes...

Gianna Nannini - Quale Amore



Neste låt ut er en coverlåt det virkelig svinger av. The Animals hadde originalen, men Santa Esmeralda gjør ingen skam på "Don't Let me be Misunderstood". Sangen fikk en herlig oppsving etter opptredenen i Kill Bill Vol. 1. Pluss også for en herlig frekk video, med mye hår.

Santa Esmeralda - Don't Let me be Misunderstood



Neste ut er The Mighty Might Bosstones med en herlig up-tempo låt, som selvsagt også har noen frekke blåsere i seg. Det er nærmest påbudt å bevege litt på dansefoten til denne låten.

The Mighty Mighty Bosstones - The Impression that I get



Det er vanskelig å komme utenom en av de mest kjente videoene til Paul Simon når man snakker om sanger med blåsere i... Chevy Chase er med i videoen her, og videoen er så tøyeste atte hjelp...

Paul Simon - You Can Call me Al



Når man først er i Simon-land, tar vi også med denne godlåten, fremført sammen med Art Garfunkel i Central Park back in the days. Fra vel 1:50 her er det lekestue.

Simon & Garfunkel - Late in the Evening




Det ville nesten vært blasfemi om man ikke inkluderte denne neste låten i et innlegg om blåsere i sanger, så værsågod...

Stevie Wonder - Sir Duke (live 2009)




Bonus: Denne låten er egentlig på kanten av hva som er tillatt. Det er i tillegg keyboard-blåsere, men grunnet dansen som starter på 1:25 så MÅTTE vi jo bare inkludere denne... Bonuspoeng for koreografi som ikke ligner grisen. 80-tallet, ass...

Spagna - Call Me

Resten av Slottsfjell

Mitt hjem nummer... øh... fire, Tønsberg. Litt forsinket innlegg, men jeg tenkte bare ikke på det før nå, men ut fra programmet virker det ikke som den verste dagen å gå glipp av. Röyksopp var sikkert kult, Oslo Ess også, og kanskje Anthrax for de som liker sånt (ikke oss altså). Dere kjenner sikkert prosedyren fra Hoveinnlegget. Våre favoritter og/eller anbefalinger. Dag for dag, av de som er igjen. Klar ferdig gå.

FREDAG:

Gategutters lille godklump Melissa Horn spiller. Tjejen som er på hils med Frode når han hiver seg inn i siste øyeblikk er litt for søt, og så synger hun fint også. Bra Melissa. Nesten unødvendig med sang her, men det er aldri feil med litt Melissa.



Etter det kan man vente på Madcon, eller ta seg en pils før man går bort for å se The Go! Team. Høres ut som en blanding av en cheerleadergjeng og en tivolikarusell. Litt samme problemet som sukkerspinn, det blir fort for mye. Tror uansett det kan være kult live. (Etter cheerleaderne fra England spiller Katy B. Sikkert tommel opp.)

Håper noen ber Madcon spille denne.





Også håper jeg Sprutbass er like artige som de høres ut. Det vet jeg ikke noe om da. Finn det gjerne ut for meg på Kastellnatt.


LØRDAG:

Nesten så jeg drar ned etter jobb og raner noen for billetten. Synd mye av det fete er på ganske samme tidspunkt. Datarock har forhåpentligvis stemt gitarene innen klokken åtte. Etter Oslo Live for noen år siden har jeg hatt lyst til å se dem live igjen, det var sykt fett og det ser slik ut:





Så kommer luksusproblemet. Både Lars Vaular og Mogwai går begge på 21. Kaizers går på 22. Da spørs det om du vil se en hip bergenser, en gjeng med skotter eller noen karer fra Jæren som dasker på oljetønner. Tipper uansett det blir allsang til denne:








Når klokken er 01.45 bør Russ Chimes får være den som får oppmerksomheten din for kvelden (hvis du ikke møter en special someone på konserten da). Det engelske innslaget i en fransk housegjeng som lager house som får deg rett inn i en solnedgang i en episode av Miami Vice. Frem med lindressen til faren din og en pastellfarget t-skjorte om du er gutt, skulderputer og kreppetang hvis du er jente.



Altså, det ER sikkert mer som er verdt å få med seg, men jeg orker bare ikke skrive mer.

Hej då.

På denne dag... og i morgen

Det har vært stille fra denne kanten en stund nå. Sånn kan det gå når gategutter er på ferie eller i fullt arbeid, og er enten uten internett eller relativt slapp etter jobb. Uansett, vi kommer sterkere tilbake, og i dag er det på tide med et innlegg som kan minne VELDIG om sånne "Dagen i dag" som av og til er å finne på baksiden av aviser. Og... det er jo kanskje ikke så rart. For det er jo i grunn akkurat det dette er. 7. juli og 8.juli..

Uansett, 7. juli er første dag ut, og her er et par hyllester til folk født på denne dagen, pluss en del kuriositeter.


Først ut er en mann med navnet Vittorio De Sica, som ble født i 1901. Han lever, som dere kanskje skjønner, IKKE i dag. De Sica var en italiensk regissør og skuespiller, og her er en aldri så liten teaser om den kanskje mest kjente filmen hans som regissør, nemlig den fantastiske Ladri di Biciclette (Sykkeltyvene).




I 1940 ble en kar født i Liverpool. Han spilte trommer, men fikk AV og til lov til å synge også. Her er et eksempel på det. Bandet het Beatles, og mannen het Richard Starkey. Han er kanskje LITT mer kjent som Ringo Starr.

PS: En liten sidenote... Bill Hicks (stand up-komiker som gikk bort i 1994) uttalte en gang på et av sine show at “The Beatles were so high, they let Ringo sing on a couple of tunes”...




I tillegg ble Bérénice Bejo født på denne dato. Hun spilte en liten rolle i A Knight's Tale fra 2001. Så den er grei.

Det kan og nevnes at det på denne dag i 1928 for første gang ble solgt 'sliced bread'. Det skjedde selvsagt(?) i Chillicothe i Missouri. På denne dag i 1953 ble også Che Guevara i overkant reiselysten, og begynte på en tur gjennom Bolivia, Peru, Ecuador, Panama, Costa Rica, Nicaragua, Honduras og El Salvador. Året etter, på samme dag (selvsagt) debuterte Elvis Presley på radioen. Han ble en TOTAL flopp, og man hørte ikke noe særlig mer fra han i etterka.. joda. Det gjorde man.

8. juli i henholdsvis 1958 og 1968 ble skuespillerne Kevin Bacon og Billy Crudup født. Førstnevnte har gjort seg bemerket i filmer som Footloose, The River Wild, Apollo 13 og Mystic River. Sistnevnte har vært med i filmer som Almost Famous, Big Fish og Public Enemies. Fokus her skal dog rettes mot en film de spilte i sammen, Sleepers. En film med en ganske så formidabel rolleliste. Robert De Niro, Brad Pitt, Dustin Hoffman, Minnie Driver og Jason Patric er jo ikke de aller verste man kan lage film med. Her er traileren til denne, etter min mening, meget undervurderte filmen.




I tillegg kan det nevnes at det på denne dag i 1947 kom ut rapporter om at Roswell hadde fått besøk fra skikkelig, SKIKKELIG langt borte, og at Allen Lee Davis i 1999 fikk æren av å være den siste som fikk tatt i bruk den elektriske stolen som dødsstraff i Florida. Gratulerer!

Pepsi max og Hovefestivalen 2011: Gateguttenes Hovefavoritter

Tilbake med kun norsk for et innleggs skyld. Nå er det snart Hovefestival, og selv om vi sannsynligvis ligger henholdsvis på noen svaberg noen mil nordover eller i St. Hanshaugparken når Julian Casablancas kliner med noen backstage, betyr jo ikke det at vi ikke kan gi noen etternølere et lite tupp for å få ut fingeren med å kjøpe billetter. Hvis det er noen igjen da. Vi kan alltids håpe.

Det lukter brente forsterkere av rockeline-upen, det lukter cannabis av hip hopline-upen og tja... basselementene får kjørt seg av electroen og P3-lytterne får sitt. Og så er det en masse vi ikke har hørt stort om før. Men det liker vi. Plutselig ramler du innom noe helt bananas og blir blodfan. Ikke det verste som kan skje. Her er i alle fall våre favoritter.

Det føles nesten unødvendig å ta med et par av headlinerne, men vi liker jo noen av dem veldig godt uansett. The Strokes har vært favoritter siden "Someday" løftet taket på mang en VGS-fest, og Robyn trenger vel strengt tatt ingen introduksjon lenger. For en som har "Do You Really Want Me" i minnet fra barneskolen er det bare å ta av seg hatten for det vi nesten kan kalle et comeback. Vi har i alle fall valgt oss ut "Between Love & Hate" og "Hang With Me". Julian Casablancas og gutta spiller på Hovescenen 22.30 Onsdag 29. Juni. Robyn danser for seg selv på samme sted og tidspunkt en dag senere.





Hoves hjemmesider forteller oss at om vi kun skal på en konsert på Hove, så er Charles Bradley den du bør på. We second that. Frode har allerede hatt denne på sin blogg, men den tåler så absolutt et gjenhør. Vår forkjærlighet for blåserekker har vi aldri prøvd å skjule. Her er det blandet med en deilig mix av gammel, men frisk funk og en kar i en kjeledress, hva mer kan man be om? Hør på Hove, hør på oss. Teltscenen 23.30 Tirsdag 28. Juni er stedet.



Ingen av gateguttene er spesielt dystre til sinns. Det er derimot Jimmy Eat World av og til. I alle fall da de spilte inn vår utvalgte sang, "My Sundown". Det er i alle fall solskinn når de spiller fra klokken 17 på Hovescenen tirsdag 28. Juni.



Har du sett mer enn halvparten av en Premier League-sending på TV2 i år har du garantert fått med deg Kasabian. Deres "Fire" er den offisielle PL-sangen for et par år fremover. Det er nok heller ikke helt umulig at du har fått dem med deg selv om fotball skulle bry deg der solen aldri skinner.



Jeg hører mye på P3 i bilen, og for en stund siden merket jeg at de hadde listet denne lille electronicaknallperlen. Philter er som alle andre norske band de siste årene fra Bergen. Denne sangen passer kanskje bedre på en vinterspilleliste enn på en sommerfestival, men den er gull likevel. Her er "Revolver". Hør de et annet sted enn på P3 på Teltscenen 01.00 torsdag 30. Juni.



Når man først er inne på spillelister, er Outkast en gjenganger på mange av sommerlistene våre. Outkast kommer ikke, men halvparten gjør. Big Boi ga, som de fleste sikkert har fått med seg, ut soloalbum i fjor. Ikke var det spesielt superræva heller. Hadde vi tatt turen hadde vi gledet oss til "Turns Me On" (og ganske mye til "The Train part 2" også). De hadde vi fått høre ved Hovescenen på torsdag 30. Juni. Sånn ca. 20.30.



Kaizers trenger vel heller ingen introduksjon. Vi regner med at "Prosessen" og vår utvalgte "Die Polizei" tar seg av allsangbehovet. Det funket i alle på Vega i København. Bare se her. Du får prøvd deg på det samme hvis du er ved Hovescenen fredag 1. Juli rundt 22.30.



Selv om vi skulle sett bort fra Big Boi har Hove et rimelig voksent hip hop-program. Tulleguttene i Odd Future Wolf Gang Kill Them All, eller Odd Future hvis ikke gidder alt det andre (#Tiltak) er årets store hype. Vi får håpe at Earl Sweatshirt har fått lov av moren sin til å bli med. Sannsynligvis ikke. Blir nok bra uansett. Tyler The Creator og Frank Ocean tar en for laget her. "She", snurr film. Ulvegjengen minus Earl fjaser på Amfiscenen fredag 1. Juli klokken 21.30.



DJ Quik er årets old school-alibi- og trekkplaster. Vi lar oss ikke be to ganger om vi får sjansen til å ha litt gammel west coast rap på bloggen, og er det først en veteran vi skriver om kan vi like gjerne ta noe gammelt. Her er "Safe + Sound" albumet med samme navn fra 1992. PS: Frisk sveis. PS2: Den, og forhåpentligvis resten av DJ Quik kan du se på Hovescenen fredag 30. Juni klokken 18.30.



Curren$y har åpenbart også fått med seg at vi er glade i blåserekker, så han har fått med seg en dude på trompet, og et par andre musikere. Resultatet ble den temmelig laidback funky "Breakfast". Skal du likevel se Odd Future på Amfiscenen kan du like gjerne møte opp 19.30. Det hadde vi gjort. Lover!



The Mars Volta har vært i Norge før, og viste seg blant annet frem på Sentrum Scene våren 2010. Frontfigurene Cedric Bixler-Zavala og Omar Rodríguez-López er livlige på scenen, og førstnevnte er bl.a. verdensmester i mikrofontriksing. Neida. Joda. Med særdeles offensive hårsveiser og noen like offensive dansesteg (jmf. 4 min ut i videoen under) er det vanskelig å ikke bli revet med når disse tøyseguttene opptrer live. Her er Inertiatic ESP, fra albumet De-Loused in the Comatorium. Mikrofontriksing og kreative dansesteg kan du altså se på Hovescenen fredag 1. Juli klokken 20.30.



En ting er reposter, men jeg må innrømme at det føles litt fjasete å reposte noe vi hadde i forrige innlegg. Timbuktu kommer i alle fall med den latterlig fengende "Resten av ditt liv", og forhåpentligvis et par sanger til da. Mere i innlegget under. Han sparker i gang dagen på Hovescenen torsdag 30. Juni klokken 17.



Heldigvis får electrofansen mer å kose seg med enn Robyn og Philter. Deadmau5 er ikke HELT ukjent, og kommer nok til å dra på med denne når han spiller. Mannen med det store musehodet spinner på Amfiscenen fredag 1. Juli klokken 00.15.



Ellers kommer også 30 Seconds To Mars, John Olav Nilsen og gjengen, Linkin Park, Razika, Jamie Woon, Sarke og Honningbarna. Rimelig god spredning, med andre ord.

Vi angrer nesten litt på at vi ikke har festivalpass..

The pride of Scandia..

is Daniel Nannskog, or Johan Andersson... or Pontus Farnerud. But nevermind, for now its Timbuktu. His contribution for today is one of my top three summer anthems this year for sure. On the recieving end of this musical left hook is his former manager, who turned out to be... well, an asshole really. This is off his newest album "Sagolandet", which dropped June 8th. Enjoy.

Timbuktu er tilbake, og takk for det! Som sagt er denne til manageren hans. Timbuktu trodde han hadde 5 millioner på konto. Det hadde han også, inntil han en dag ikke hadde 5 millioner lenger, men 139 blanke svenske kroner. Kompispasning der altså. Hooket her festet seg med en gang, og er så tungt roterende på anlegget atte hjælp. "Resten av ditt liv" her altså. Kos dere!

...And out come the wolves

Vince and I mostly share the same taste in music, but one of the genres we never get quite on the same page is punk rock. Todays menu consists of an oldie from Rancid, and some new, gritty but fresh stuff from Santa Cruz' favourite boys The Swingin' Utters.

First batter up is Rancid, though. Their biggest commercial success is also the name of this entry, released in 1995. "...And Out Come The Wolves" is considered one of the most important albums in punks mid-90's revival. The three biggest hits, and also singles, were Time Bomb, Ruby Soho and Roots Radical. None of them made the cut today, though. The one that did was the ska-flirt "Old Friend". And yes, I know Lars Fredriksen doesn't sing like a church choir.

I've been slacking the past year. Two of my old favourite bands from junior high dropped albums, Bad Religion did so in September last year, Swingin' Utters this April, and both of them blindsided me on an idle Tuesday while randomly browsing Spotify. I've got to get back in the loop. This is by far my favourite from SU's latest: "Lepers, Thieves And Whores".

Sommerferien er kommet. Frode avsluttet sin siste eksamen for senest 2 timer siden, og jeg her allerede på dag 11 av ferien. Vi prøver oss med en engelsk/norsk-split en stund nå, og ser hvordan det går. Hvis vi orker. Jeg holdt på å droppe den norske delen allerede i første innlegg. Det lover godt... Er dere blant de som forstår dette avsnittet har dere sikkert også forstått hva innlegget handler om. En gammel favoritt med nytt materiale og en litt perifer bekjent med gammelt materiale. Her er de som sagt. "Old Friend" og "Lepers, Thieves And Whores".