Noen filmanbefalinger

Det nærmer seg årets Oscar-utdeling, og da passer det seg vel med noen filmanbefalinger. Har selv ikke fått sett så altfor mange av årets nominerte, hvert fall ikke de aller nyeste, så jeg anbefaler heller noen eldre, personlige favoritter.


Først ut er filmen "Crash" som kom ut i 2005. Filmen er regissert av Paul Haggis, og har med seg bl.a. Don Cheadle, Sandra Bullock, Matt Dillon, William Fichtner, Jennifer Esposito, Terrence Howard og Thandie Newton.





"Heat", regissert av Michael Mann, er et annet mesterverk. Filmen fra 1995 har både Robert De Niro og Al Pacino i hovedrollene, og med navn som Val Kilmer, Jon Voight, Ted Levine, Tom Sizemore og Natalie Portman med i tillegg, er det en imponerende gjeng Mann har fått samlet. Pacino og De Niro eier stort sett i hver scene de har i filmen. Dessverre er de sjeldent å se sammen i filmen.

Her er traileren:




Ellers, her er en fantastisk scene fra en fantastisk film, "Oldboy":




PS: Filmen er strålende, men legg også merke til musikken. Strålende, rett og slett.



Frode Vincenzo

Hyllest til Lionel

Lionel Richie, denne mannen med det lange ansiktet og de fengende låtene.
Han var vokalist og saksofonist ( allerede her skjønner man at dette er en helt ) for The Commodores på 60- og 70-tallet. Etter at han sluttet i The Commodores kjørte han temmelig lekestue som soloartist, og selv om han fremdeles er aktiv, er det de gode, gamle låtene som virkelig fenger.

Så kos dere!


Say you, say me:





Dancing on the ceiling:





For "Do it to Me", sjekk ut:

http://www.youtube.com/watch?v=ZQHW7MQAV8g



Frode Vincenzo

I always tell the truth...

... even when I lie!

En av de mange kjente replikkene fra Scarface, hvor Al Pacino spiller immigrant fra Cuba som kommer til USA for å leve ut den amerikanske drømmen. En film jeg har sett veldig mange ganger. I likhet med mange andre filmer med Al Pacino.

Traileren finner dere her: http://www.youtube.com/watch?v=w92aVSag_9Q

Veldig 80-talls, veldig voldelig, veldig underholdene og... ja, veldig fantastisk.

Denne vandringen bakover i filmhistorien fortsetter på 70-tallet, da Robert De Niro sto for en av tidenes skuespillerprestasjoner i "Godfather Part II". Å spille en ung Vito Corleone etter at Marlon Brando har spilt den gamle Vito i Part I er ikke bare bare, men Robert De Niro klarte det meg glans. På italiensk, til og med.



Stort.

Går vi enda lengre tilbake i tid, til 1957, kommer vi til en annen strålende film. "12 Angry Men" med Henry Fonda, som på strålende vis klarte å holde på spenningen tross at filmen i det store og hele kun foregår inne på et lukket rom hvor 12 jurymedlemmer skal komme med en dom eller frifinnelse for en ung person siktet for et mord.




Film, altså.



Frode Vincenzo

The Smiths/Morrissey

Labert nivå på bloggingen om dagen, så jeg får fylle på enda litt til. Noen sanger fra The Smiths og Morrissey å høre på til det kommer ny ukens dame/kis eller tv-serieflashbacks å se på.

Den ene fant jeg ikke på youtube, så da blir det spotify.
http://open.spotify.com/track/0GaNjNdsn43yfUdwDQ3VXL









- Are

mens vi venter på sommeren..

Ramlet over Gilles Petersons samle-cd Back In Brazil på iTunes her i dag, og jeg er vel ikke HELT alene om å bli rimelig klar for sommeren nå snart. Lukker du øynene mens du hører på denne er du garantert på Copacabana (nei, Barry Manilow kommer sikkert i et senere innlegg) med en gang, mens du leker deg med en fotball og imponerer de lokale chicksa. Tror den har vært på alle sommer-cdene mine siden jeg fant den.

Luisito Quintero - Aquilas Coisas Todas



Paz out.

- Are

1985

Det gyldne året :)

Og én sang fra 1986.

Skal bare komme med et lite innlegg med 2 av mine favoritter fra 80-tallet. New Order - Bizarre Love Triangle og John Parr - St. Elmo's Fire. Beklager på forhånd for alle pop upsene på St. Elmo's, var den videoen med best lyd så da ble det den.





Hockeysveis out.

- Are

Välkommen till förorten

Jeg er egentlig ikke en så stor fan av skandinavisk rap. Uansett om den er på engelsk eller norsk. Klovner I Kamp skal ha kudos, Warlocks har et par hederlige unntak og det er et par til, men stort sett syns jeg ikke det er veldig mye bra.

Et annet gulleksempel er The Latin Kings debutalbum Välkommen Till Förorten fra 1994. Det er lett det beste skandinaviske rapalbumet synes i alle fall jeg. Kritikerne utropte det til det mest betydningsfulle skandinaviske rapalbumet som er gitt ut. Fullt av hverdagshistorier fra innvandrerungdommen i Stockholms drabantbyer, og albumet som fødte "Rinkebysvenska". Her får du tittelsporet, min favoritt. Men albumet er mer etalbumalbum, enn det er et enkeltsangalbum, om det ga noe mening.

Andre sanger verdt en tur på spotify: Gussen, Kompisar Från Förr, den herlige sommersangen Fint Väder, Halva Inne som egentlig bare er en svensk versjon av Snoop Doggs Ain't No Fun (If The Homies Can't Have None) og Idiot Idiiter.



Fräd ut.

- Are

Når det er kaldt er det greit å se på morsomme klipp.

Det er fremdeles vinter. Det er fremdeles kaldt. Det verste er kanskje over, men jeg synes fremdeles at jeg altfor ofte tenker at "er det meg, eller er det litt kaldt nå?".

Jeg kjenner jeg gleder meg litt til våren kommer, og man kan dra frem engangsgrillen i parken, slenge ut et stort teppe man kan ligge på og åpne en utepils.

Men det er ikke bare temperaturer som kan varme. Her følger er par klipp som scorer høyt på en skala.


Paul Rudd er kjent bl.a. gjennom roller i "Clueless" og som kjæresten til Phoebe i "Friends". Det er dog i de siste årene han virkelig har slått til i godfilmer som "Forgetting Sarah Marshall", "Knocked Up" og "I Love You, Man". Hans herlige improviasjoner i filmene hans er gull.


"Slappin' da baez" regner jeg allerede som en klassiker. Paul Rudd FTW!



Full versjon av denne scenen kan dere se på:
http://www.youtube.com/watch?v=BUOXXAK55C4

En meget god film. Morsom. Når jeg ser denne filmen ler jeg masse.


En ikke fullt så bra film er "I Could Never Be Your Woman"... Men Paul Rudd leverer selvsagt her også. Kjører komplett lekestue i denne scenen hvert fall.




Avslutter dette innlegget med Jason Segel sin episke fremførelse av "Dracula Song" fra filmen "Forgetting Sarah Marshall". Stort.



Takk for meg.


Frode Vincenzo

bassline of the year 2007

Ja, jeg vet jeg spammer bloggen litt her nå. Denne bør man ikke høre på dårlige laptophøytalere. Det bør man egentlig ikke med noe. Pnau ga ut sangen "Embrace" sammen med Ladyhawke for et par år siden. Her har Fred Falke og Miami Horror fått holde litt lekestue, og dette er resultatet.



Hug out.

- Are

Hot Snakes

Morgensang til alle sammen. Eneste klippet jeg fant hadde ganske søplete kvalitet, så dere med spotify kan jo høre her isteden:

spotify:track:4ighYCKPRQiPlKvBA0bZ1n

Hot Snakes - "Plenty For All" fra Audit In Progress



Snakes on a plane.

- Are

e for electro

Dette er så gammelt at jeg ikke kan lyve på meg barndomsminner, men det er hot old school electro shit likevel. Kraftwerk - Autobahn, Tyrone Brunson - The Smurf og sist men ikke minst Afrika Bambaataa & The Soul Sonic Force - Looking For The Perfect Beat.










Lights out.

- Are

Ukas kis (uke 4)

Da var det dags for første utgave av spalten "Ukas kis" (working title). Denne er myntet på bloggens kvinnlige lesere, samt oss mannfolk som tør å si at andre menn er kjekke. Avgjørelsen om hvilken herre som skulle få åpne ballet, var såre enkel. Verdens kjekkeste mann er jo, uten tvil...
David Beckham

David Beckham er, som de alleraller fleste vet, en engelsk fotballspiller. Han er gift med Victoria "Posh Spice", sammen har de tre sønner. Becks har alltid vært en av undertegnedes store favoritter. Fra han herja på United på 90tallet->, og til den dag i dag. I tillegg til å være en meget habil fotballspiller, er David Beckham velkledd som få, har mange feiende flotte tattoveringer, og er generelt en sykt pen fyr. Han er jo det!



xoxo
gossip boy

Vi må ikke glemme... TV-serier fra fordums tid.

Jeg må innrømme at jeg til tross for at jeg studerer medier ikke er noen stor fan av å se tv-serier på fjernsyn. Enkelt og greit fordi det går så utrolig mye dårlig på tv for tiden. Derfor er det stort sett filmer jeg ser på. Det dukker jo heldigvis opp kvalitetsserier som "The Wire", "Sopranos", "Six Feet Under" fra tid til annen.

Men nå skal jeg skru tiden litt tilbake. Til da jeg vokste opp og kom hjem fra skolen og kikket på tv. For vi må ikke glemme gromseriene som gikk tilbake på 90-tallet.

Da tenker jeg at jeg begynner med det som på mange måter var et slags gjennombrudd for den nå ikke helt ukjente Johnny Depp, nemlig 21 Jump Street.





21 Jump Street handlet om en gjeng som stort sett infiltrerte ungdomsmiljøer, f.eks. på skoler. Serien finnes på dvd, og ja, jeg her Sesong 1 på dvd. Theme-låten blir forøvrig fremført av Holly Robinson som også spiller i serien. Hun dukket forøvrig senere opp i en annen serie som IKKE jeg kommer til å skryte av i dette innlegget, nemlig "Hangin' With Mr. Cooper". Den var dårlig den. Men Holly Robinson er ålreit da.


Ellers kan man ikke komme utenom Will Smith sitt store gjennombrudd som skuespiller, nemlig Fresh Prince of Bel-Air. Serien trenger vel neppe noen særlig introduksjon ettersom den gikk i reprise ca. 90 ganger på TvN. Men jeg velger her å minne om Carlton Banks ( spilt av Alfonso Ribeiro ) sine eminente dansekunnskaper.





Her er det bare å øve inn til neste gang man skal leke seg på dansegulvet.


I tillegg viser han også litt MJ-skill...




Ah, de gode gamle tider...

Frode Vincenzo

Knuser gresskar.

Da 2000 kom og jeg var fjortis gikk det en stund hvor alt jeg tenkte på når jeg hørte musikk fra 90-tallet var Captain Jack eller Mr. President. Så feil kan man huske. Veldig mye av musikken jeg har lagt ut og kommer til å legge ut er fra gullalderen på barneskolen. For eksempel denne, Smashing Pumpkins - 1979 fra albumet Mellon Collie And The Infinite Sadness, gitt ut i 1995.



Halloween out.

- Are