He ain't a crook son, he's just a shook one

Mobb Deep. De altså. Som en annen helt som vi skal skrive om litt senere synes jeg de falmet rimelig fort. Men med en sånn start som dette albumet er det vanskelig å gå noen annen vei enn ned. Hoppe etter Wirkola om du vil. Evt. drive-by etter Notori.. Nei.



The Infamous kom i 1995 og var "det vanskelige andrealbumet" til på den tiden 20 år gamle Havoc og Prodigy i Mobb Deep. Bortsett fra at dette kanskje er så langt unna et vanskelig andrealbum man kommer. Dette var albumet de slo gjennom med og har blitt en skikkelig klassiker. Skal du bare at ett eneste east coast hip hop-album (det bør du selvfølgelig ikke) så bør du ha dette.

Det er mildt sagt et ganske mørkt album. Beatsene er bleke og dystre, men det gir en helt fantastisk stemning albumet igjennom. Faktisk var albumet en vendepunkt for hele New York-rapen, som gikk fra å være mer jazzinspirert til å ha mer av dette lydbildet.

Det er vanskelig å skrive om dette albumet uten å nevnte "Shook Ones pt. 2". Jeg tror jeg bare siterer wikipedia:

The song was hailed as an instant classic and, in many ways, was the pinnacle of Mobb Deep's critical acclaim, making it their signature song to this day.







- Are