Gategutter: mai 2010

Det er en stund siden jeg tok for meg filmåret 2010, men nå er altså spalten tilbake, og undertegnede fortsetter å gå bakover i tid i filmhistorien. Da jeg tok for meg 2010 var det tidlig på året, og ikke spesielt mange filmer å velge mellom. Fra 2009 er det dog mange filmer som kan nevnes. Det er vanskelig å plukke ut bare EN å ta for seg fra fjoråret, så jeg vil ta for meg et litt spredt utvalg av godfilmer fra i fjor.

Først ut er "I Love You, Man". Det er kanskje lett å bli litt skeptisk når man ser coveret eller bare hører tittelen på filmen. Men filmen har mange elementer som gjør at den ble en umiddelbar favoritt hos undertegnede. For det første er Paul Rudd enkelt og greit fantastisk morsom, og en ekspert på improviasjon i scenene sine. For det andre er Jason Segel også en kar som får meg til å le. For det tredje så er filmen stappfull av herlige one-liners, smarte vitser, pinlige øyeblikk (som også er morsomme, altså) og noen fantastiske biroller. Det gjør selvsagt ingenting at datteren til Quincy Jones, Rashida Jones, er med i filmen.

Peter Klaven (Paul Rudd) skal gifte seg, men har aldri hatt noen bestekompiser. Hans jakt på en forlover til brullypet fører ham bl.a. til Sydney Fife, og de to ganske ulike typene finner en fellesnevner i jam-sessions, fish tacoes og mopedkjøring. Peter Klavens pinlige forsøk på å finne kallenavn til Sydney, altså... Legendarisk. Det er til tider fantastisk pinlig å se hvordan Peter sliter med å forholde seg til andre mannfolk, mens han ikke har noen problemer med å snakke med damene.

"Slappin' da baez!" har nærmest blitt et standarduttrykk etter at filmen kom ut, og jeg har vel enda ikke truffet på noen som ikke likte filmen (og jeg har truffet mange som har sett den). Filmen er også ypperlig som dagen-derpå-underholdning, noe som gjør at jeg har sett filmen sikkert nærmere ti ganger allerede (mer eller mindre våken).

Trailer for filmen:

Jeg vet ikke om Paul Rudd og Jason Segel har tullet seg med tvilsomme greier før opptaket, men uansett... dette intervjuet er magisk:

Denne går det ikke an å embedde, så her er link til videoen på youtube. Slappin da baez!

Videre i filmåret 2009... Her følger en oversikt over andre filmer som er vel verdt å få med seg fra filmåret 2009:

Inglorious Basterds - Det er vanskelig å komme utenom Quentin Tarantinos fantastiske film om gjengen som jakter på nazier under andre verdenskrig. Som vanlig er filmer fra denne karen spekket med fantastisk dialog, herlige scener og skuespillerprestasjoner som er så gesten som det er mulig. Christoph Waltz vant oscar for sin rolle som Hans Landa (fullt fortjent), og ellers er det også strålende skuespillerprestasjoner fra kanskje spesielt Mélaine Laurent og Brad Pitt.

En av scenene i filmen skapte også uttrykket "gesten" blant gateguttene. Bevegelsen Antooooonio Marghareeeeeeeti og Domenic Decocco gjør når de sier navnet sitt...

Zombieland - Altså... denne filmen her. Man tror jo gjerne ikke at den skal være bra. Den heter tross alt Zombieland. Men den er rett og slett vanvittig underholdende. Woody Harrelson og Jesse Eisenberg har herlig kjemi, og gullkornene sitter løst. Det er få mennesker igjen i verden, og sistnevnte har laget seg en del regler for hvordan å overleve mot alle zombiene. Jada, ikke noe nytt her egentlig. Men dette er ikke noe dyp film. Det er bare ren og skjær underholdning. Og der leverer den. Emma Stone er også flott å se på. Og Bill Murray gjør en fantastisk birolle her. Og da mener jeg virkelig FANTASTISK.

A Single Man - Colin Firth ble oscarnominert for sin rolle i denne filmen, og DET var vel fortjent. Han tapte mot Jeff Bridges, men det kan uansett ikke ta vekk det fakta at han leverer sannsynligvis sin beste rolle noensinne i A Single Man. Regissør Tom Ford er mest kjent fra moteindustrien (bl.a. fra Gucci), men leverte her en knalldebut som regissør. Colin Firth spiller en professor som sliter med å komme seg over tapet av sin kjæreste. Da mannen hans døde, raste verden sammen, og han har kommet frem til at selvmord er veien... Jeg har ingen planer om å si noe særlig mer om filmen... Bare at den bør sees. Julianne Moore viser forøvrig nok en gang hvorfor hun av mange regnes som en av de dyktigste skuespillerinnene i filmverdenen.

The Hangover - Filmen alle snakket om da den gikk på kino. For denne filmen var morsom. En guttegjeng som drar på utdrikningslag til Las Vegas høres ut som noe man har sett tusen gangen før (og det kan forsåvidt stemme), men Zach Galifianakis, Bradley Cooper og Ed Helms har en fantastisk kjemi sammen, og humoren treffer hele filmen gjennom. Spesielt har Zach en haug med magiske øyeblikk i filmen. Jeg har dessuten sjeldent hørt en kinosal le så mye som under bildesekvensen (dere som har sett den vet hva jeg mener).

Gag reel fra filmen:

Andre filmer som er vel verdt å se er:

Up - Herlig animasjonsfilm. Man ler en god del. Og blir litt glad.

Up in the Air - George Clooney og Vera Farmiga i en herlig film. Anna Kendrick er litt irriterende, dog...

An Education - Carey Mulligan er strålende i denne filmen.

Public Enemies - Michael Mann i regissørstolen. Johnny Depp, Marion Cotillard og Christian Bale på rollelisten. Det ble jo selvsagt ikke noe dumt.

Adventureland - En herlig feelgood-film. God musikk, folk som blir høy og sier vittige ting og en fornøyelsespark. Fin kombo. Og Bill Hader, da. Gull.

The Imaginarium of Doctor Parnassus - Langt fra min favoritt fra Terry Gilliam, men absolutt en bra film. I tillegg var det jo som kjent Heath Ledger sin siste film. Johnny Depp, Colin Farrell og Jude Law fullførte filmen for Heath. Uansett, Terry Gilliam sine filmer er alltid verdt å få med seg, og jeg koste meg godt under denne og jeg. Christopher Plummer er med, og jaggu er ikke Tom Waits med i denne filmen også. Moro.

The Boat That Rocked - En film om en radiostasjon som sendte rockemusikk fra en båt på havet på 60-tallet. Det høres jo fantastisk ut. Og det var det. Knallfilm.

Ninja Assassin - Ikke noe spesielt god film. Men det er masse ninja-action, så det var vel verdt en titt.

Crazy Heart - Jeff Bridges og Maggie Gyllenhaal. 'Nuff said!

New York, I Love You - Har man et godt forhold til NYC er det vanskelig å ikke finne noe man liker med denne filmen. Den er delt opp i en rekke korte fortellinger av forskjellige regissører (som i Paris, I Love You). Alle er ikke like bra, men noen av dem er riktig herlige. Mye gesten skuespillere og.

Personlig synes jeg 2009 var et meget bra filmår. Det er nok enda flere filmer jeg kunne nevnt, men... ja, det gjør jeg da altså ikke nå. Neste gang er det 2008 som står for tur. Det vil nok bli hyppigere oppdateringer i denne spalten nå fremover, så følg med!

For 10 år siden:

Blant filmer som kom ut i 1999:

Fight Club, American Beauty, The Boondock Saints, Office Space, Magnolia, The Sixth Sense, Being John Malkovic, The Insider og Bringing out the Dead.

- Frode Vincenzo

Som nevnt har gategutter vært litt hit og dit i det siste, noe som har gjort at det har vært en aldri så liten tørkeperiode her inne. Med eksamen like om hjørnet vil det nok vært noe rolig i tiden fremover før vi kommer sterkt tilbake i slutten av mai.

Men... vi vet jo at det finnes folk der ute som er på denne bloggen kontinuerlig og trykker på oppdater, og vi vil selvsagt at dere skal få noe å kose dere med mens vi sitter og nileser i diverse medierelaterte bøker. Såklart vil vi det.

Først ut denne gangen er Michael Jackson. En av de absolutte favorittlåtene til gateguttene fra denne karen er Human Nature, som er på "Thriller"-albumet. Denne, altså...

Neste er også en gategutterfavoritt fra MJ. Off The Wall fra albumet med samme navn.

Siste MJ-låt for denne gang er Rock With You

Vi beveger oss bort fra Michael for denne gang, og tar en låt med Luther Vandross. Never Too Much er en frisk låt, og fortjener absolutt spalteplass hos gateguttene.

Neste låt er også temmelig frekk, og en aldri så liten klassiker. Terence Trent D'Arby har kanskje ikke laget VELDIG mange fete låter... men Sign Your Name... Den er temmelig gesten.