Punktum finale.

Vi gir oss. Nei.

Men, vi har lagt merke til at mange artister ofte har gjemt en skikkelig knallperle av et stemningspunktum på slutten av albumene sine. Akkurat som noen sanger bare skriker "jeg må være åpningslåten på dette albumet", skriker noen det helt motsatte. Dette innlegget skal altså handle om sistnevnte. Sangene vi bare merker at er helt rett at får være siste ord for denne gang (og som vi også finner ut, av og til er siste ord i det hele tatt).

Siden det er jeg (Are) som har stafettpinnen til jobben med å føre innlegget i pixler nå, så er jeg frekk nok til å begynne med min (fortsatt Are) favorittavslutter. Vi skal tilbake til 1995, til Goodie Mobs album "Soul Food" som vi har nevnt her før. Et enkelt piano, litt pianoklimpring, en gitarakkord, en dude med en skarptromme, litt gospeldamer og et sistevers av Cee-Lo Green (ja, han fra Gnarls Barkley) som er så bra levert atte... hjælp.



Siden vi først er down med rapperne kan vi like greit ta en til. Nasir Jones, eller bare Nas, største bidrag til verden vil mange sikkert mene er "Illmatic". Ikke at jeg er uenig, men andrealbumet "It Was Written" er neimen ikke mye dårligere. Der har han fått med seg litt Fugeesk drahjelp fra Lauryn Hill til å avslutte med "If I Ruled The World".



Outkast følger litt i fotsporene til sine plateselskapvenner i sørstatene. ATLiens-albumet (som er veldig veldig bra) avsluttes med en dude med tromme, en kar på piano og noen lyder som høres ut som en akvariepumpe som gurgler av fryd. "13th Floor/Growing Old" er nestemann ut.




Rocket Queen avslutter Guns N' Roses debutalbum Appetite For Destruction. Det begynner i grunnen litt halvgrovt, og hvis du syns du hører noen lyder som bestemor ville vasket ørene sine av i mellomspillet, så hører du helt riktig. Gutta mente de manglet noe ekstra der, så de dempet belysningen, ordnet noen puter og fyrte opp stearinlys. Så tok Axl med seg sin noe.... vokale kjæreste inn i studio og lot det stå til. (Dette finner jeg faktisk ikke på.) Rundt 4-minuttersmerket blir sangen litt annerledes. Slash klimprer koselig på gitaren, og Axl viser seg fra en rett så jovial og trofast side. Ikke fullt så jovialt er det at han ikke slutter å synge før 15 sekunder inn i den (som alltid) solide gitarsoloen Slash leverer.



Når vi først er inne på rock, skal vi ta med oss et avslutningsspor fra Audioslave. Vi har vært innom bandet før, men nå skal vi ta med en låt fra Revelations-albumet. Personlig er ikke albumet noe favoritt, men avslutningslåten Moth er en aldri så liten godbit. Den begynner ganske lett, før Brad Wilk på trommer åpner showet, raskt etterfulgt av en Tom Morello som leker seg på gitaren. Vi tror ganske så sikkert at Tom Morello har gitar hjemme, for han er nødt til å ha øvd bittelitt. Chris Cornell er det selvsagt ikke vanskelig å kjenne igjen på vokal, både på de ganske så rolige versene og de litt mindre rolige refrengene.



Jay-Z sitt debutalbum kom for hele 14 år siden. På Reasonable Doubt er det mye flott, og selv om ikke sistesporet utmerker seg spesielt i dette selskapet er det en av mine favoritter fra "han som gjør Yankeescapen mer kjent enn en Yankees-spiller kan".



Året før, i 1995, kom et annet legendarisk album ut. GZA gav da ut albumet Liquid Swords. Det albumet kunne vi nesten laget et eget innlegg om alene (og det bør dere nesten ikke se bort ifra at vi gjør), men nå handler det om avslutningsspor. B.I.B.L.E. (Basic Instructions Before Leaving Earth) får æren av å avslutte et album som gateguttene setter veldig høyt.



Vi skal bevege oss litt bort fra rap igjen, og vi skal enda lenger tilbake i tid. Beatles har de aller, aller fleste hørt om. De hadde noen hits for en del tiår siden, og en av de var siste sporet på albumet Magical Mystery Tour. Albumet inneholdt godlåter som Penny Lane, Strawberry Fields Forever og I am the Walrus. Ikke verst det, John, Paul, George og Ringo. Og siste låt på albumet er såpass jovial at vi rett og slett må inkludere den i dette innlegget. All You Need is Love.



Så tilbake til nåtid. Lisa Hannigan er en personlig favoritt hos Frode. Etter en del fantastiske låter sammen med Damien Rice gav hun i 2009 ut sitt første soloalbum, Sea Sew. Albumet er i sin helhet et særdeles flott album, og en av fjorårets høydare ifølge Frode. Avslutningssangen er en av favorittene, og Frode skulle gjerne hjulpet til å lage utklippingsbok med Lisa.



I 1994 entret Notorious B.I.G. hip-hop scenen med debutalbumet Ready To Die. Biggie Smalls, som han også ble kalt, gav faktisk bare ut ETT album før hans død i 1997. Albumet Life After Death kom poetisk nok ut vel to uker etter hans død. Avslutningssporet på Ready To Die er ikke noe særlig lystig, men det er temmelig gesten. "When I die, fuck it, I wanna go to hell..." er de første ordene i "Suicidal Thoughts" som avslutter Biggie's debutalbum.



Vi vet vi av og til skriver ting og har sanger vi har hatt før, men når man først snakker om sistespor før man dør, så er fortsatt Joe Strummer's "Silver And Gold (Before I Grow To Old)" småcreepy. Det var siste spor innspilt, siste spor på platen, spilt inn like før Joe døde. Siste ting han sang og sa? "I've got to hurry up before I grow too old" og "Ok, that's a take".



Vi har også noen sanger som vi mener BURDE vært avslutningsspor, fordi de har mye av den samme "avsluttende" følelsen som de sporene ofte har.

Death Cab For Cutie har et godt eksempel, og det heter "Different Name For The Same Thing". Det starter trist og småemo, men midt i sangen ombestemmer de seg. Tempoet tar seg opp, og det blir mer og mer smilefjes av hele greia, før det kuliminerer i noe temmelig gladmelankolsk. Det var det, tenker man kanskje da, men nei.... det var spor nummer fem.. av elleve. Og det føles mer enn bare litt rart.



Vi har tidligere nevnt Guns. De har også kanskje tidenes "avslutningsspor som ikke er et avslutningsspor", for det er vanskelig å finne noe mer.. i mangel på et bedre ord, grandiøst i deres back-katalog. Det er en fantastisk sang, og tar vel strengt tatt sånn på at den burde vært sist. Nå kom jo dette albumet så tidlig at det også var tilgjengelig på kassett, og det kan tenkes den var sist på side A, men det husker jeg ikke. I føljetongen "Gunsgutta er tullegutter" syns jeg det er litt herlig at Slash, i videoen, har på seg flosshatt, solbriller, max 3 knapper igjen på skjorten sin OG røyker inne i kirken under et bryllup, når han er forlover. Han har også glemt ringen. Bra Slash. Heldigvis er Duff der for å redde dagen, med skinnhansker på seg, fortsatt i kirken. Og da har vi fortsatt ikke nevnt at Slash topper heile driden med å ta en dramatisk exit og kommer gående ut av en helt annen kirke før han drar på med en gitarsolo LANGT i gokk i New Mexicos ødemark. Bra koherens. Nok om det, mer sang.