tirsdag 7. september 2010

Birthdays was the worst days, now we sip champagne when we're thirsty

Christopher Wallace, Biggie Smalls eller The Notorious B.I.G. endte sine dager på samme måte som veldig mange av kjendisene som dør i LA: På Cedars-Sinai Medical Center (siste i rekken er vel Brittany Murphy), selv om det hele forsåvidt sluttet i veikrysset på Wilshire Boulevard/Fairfax Avenue, da Biggie og entouraget hans ventet på rødt lys og ble offer for en drive-by shooting.

Dette var ca. 2 uker før andrealbumet hans ble sluppet, som smått ironisk heter Life After Death og har Biggie ved siden av en begravelsesbil på coveret.



Som veldig mange andre artister som dør har "uutgitte opptak" blitt gitt ut senere. Ikke alltid så smart, siden det ofte er en grunn til at det ikke er gitt ut. Biggie har derimot en og annen "tidligere uutgitt" låt det er verdt å låne bort ørene til, men mer om dem senere. Først de han rakk å gjøre ferdig mens han var i live. For der er det virkelig mye bra.

Først ut er Ready To Die. Delvis selvbiografisk, og av flere utropt til et av de beste albumene noensinne. Dette var et av lokomotivene da East Coast-rapen steg opp fra asken for å ta opp kampen med West Coast-rapen som hadde vært storebror i årene etter Dr. Dre's The Chronic. Som veldig mange andre East Coast-album er selve lydbildet ganske sparsommelig og ofte mørkt eller blekt, og selve rappingen er det som driver det fremover. De to første singlene var derimot ikke spesielt mørke eller bleke. Den smått fantastiske "Juicy" og den nesten west coast-aktige "Big Poppa".





Siste singel ga et bedre bilde av resten av platen. Vi tror Biggie har fått i seg noe fast food han liker godt, for her virker han veldig opplagt. Åpentbart synes damene han virket opplagt også, for de ber ham om "One More Chance".



Det er mye å ta av her, Method Man er blant annet innom på "The What". Vi nevner også tittelsporet og "Everyday Struggle".





Dette var altså det eneste albumet Biggie fikk oppleve at kom ut, men Life After Death er en svanesang som bare matches av Heath Ledgers rolle som The Joker i Batman. Et av 3 rapalbum som har solgt til Diamant. Jeg måtte sjekke selv, det vil altså si over 10 000 000 album. Dette dobbeltalbumet inneholder blant annet to spor de fleste tenker på først hvis man skal nevne noen av sangene hans.





Sky's The Limit er også en herlig liten laidback sak.



En rimelig helfrekk en herfra, "Nasty Boy", ble senere omdøpt, resirkulert og frisket opp til å bli "Nasty Girl" fra Duets: The Final Chapter fra 2005. Her ber Nelly, P. Diddy og Jagged Edge alle jentene om å "grab your titties for B.I.G.".

Så begynte altså alle "ikke utgitt før"-greiene. Heldigvis har ikke Biggie endt opp på samme måte som Tupac, som har gitt ut mer materiale som død enn levende. Born Again er forsåvidt ikke et dårlig album. Det kom i 1999 og er klippet sammen av mye greier fra rundt Ready To Die ble spilt inn, og en hel bråte med andre rappere vi mer enn gjerne tar av oss hatten for. Vår favoritt fra albumet er nok uansett sangen som rett og slett heter "Notorious B.I.G". Youtube er i trassalderen når det gjelder å ha denne sangen i hørbar versjon, men den finnes i alle fall her.

Det har altså blitt en del remixer de siste årene. Ratatat har gitt ut to remix-album hvor de har gitt helt nye beats til gamle raplåter, og der er det en lovlig fet versjon av "Party & Bullshit". Bare hør her.



Fornøyd med egen innsats, med god grunn.

Det er ganske rart å tenke på at han ikke var eldre enn undertegnede da han døde. Du skulle absolutt fått vært her lenger. Big up Biggie!

Hva med dere? Klemmer dere på puppene deres for B.I.G.?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar