mandag 1. mars 2010

Bokspesial

Gateguttene ser ikke bare på mafiafilmer og hører ikke bare på g-funk. Av og til leser vi litt også. Her kommer en håndfull favoritter du kan kjøpe inn til påsken.

Linn Strømsborg
- Roskilde



Debutromanen fra Linn. Om konserter, gutter, øl, turer til Køben, bading om natten, festivaltullinger, hengekøyer og ting som aldri ble som man først hadde tenkt. Et must for alle Roskildegjengere, og egentlig for alle andre også. Nå kommer den snart på svensk (hvis du heller vil lese den sånn). Linn har også en gammel blogg som av og til våkner til liv, og det var der jeg fikk øynene opp for skrivingen hennes. Kjøp den på Ark Storgata og se etter hun som blir flau når du spør om få den signert =)

Johan Harstad
- Hässelby



En ganske ung forfatter fra Stavanger som ga ut denne boken i 2007. Hässelby er Johan Harstads bok nummer to, og min favoritt av de han har skrevet. En bok jeg ikke helt klarer å oppsummere kort, så jeg lar bokomslaget prate for seg:

Kanskje er det endelig sant, det menneskene har tenkt i så mange år: Nå står ikke verden til påske.Hässelby er en roman om Albert Åberg. Men det er også en roman om pappaen hans som gjorde så godt han kunne og som likevel endte opp med å være i veien, om Viktor og Milla og den lille katastrofen som rammer Hässelby sommeren 1982 og som kanskje, bare kanskje, har skylden i alt. En roman om å vokse opp i skyggen av Stockholm og vite at man aldri skal slippe unna, om Star Wars-leketøyets samleverdi, The Police, akausale årsakssammenhenger og hverdagens synkronitet, fra Hässelby til Hongkong og Normandie, livredde netter og vakre dager, med hjelp eller ikke hjelp fra Leni, Gina, Aldman og Åke, gjennom overfylte Clas Ohlson-lagre, ubehagelige leiligheter, kvelder med pingpong og søppeltømming i tomme gater ved det første lyset om morgenen.Hässelby er en roman om altfor mange demoner, som kanskje kom når det passet dårligst, men som likevel måtte komme. Før eller senere.

Johan Harstad
- Buzz Aldrin - Hvor ble det av deg i alt mylderet?



Debutromanen fra samme forfatter, også en av mine favoritter. Like vanskelig å forklare, så igjen får omtalen ta seg av det som trengs.

1999: Mattias skal bli med en musikerkompis til Færøyene på spilleoppdrag. Mattias er gartner og har vært sammen med kjæresten i over ti år. Han har en jobb han elsker og en kasse med utslitte bøker om romfart. Det Mattias vil mest av alt, er å ikke være i veien for noen, være anonym, et velfungerende tannhjul i verden. Men det skal så lite til før alt ramler sammen.

Charles Bukowski
- Post Office



Charles Bukowski levde som han skrev. Sammen med Jack Kerouac er han kjent som en av de største Beat-forfatterne noensinne. Dette er debutromanen hans fra 1971. Som med de andre bøkene hans syns jeg de er best på engelsk, språket og oversettelsen blir rett og slett litt kleint på norsk. Da passer det godt med en engelsk omtale også:

Henry Chinaski is a lowlife loser with a hand-to-mouth existence. His menial post office day job supports a life of beer, one-night stands and racetracks. Lurid, uncompromising and hilarious, "Post Office" is a landmark in American literature.

Kristopher Schau
- På vegne av venner



Denne er det vel få som ikke har fått med seg ennå, og Kristopher Schau trenger vel heller ingen introduksjon. En bok til ettertanke, og som viser en litt ukjent side av Schau. Tar med en omtale likevel:

Vinteren og våren 2009 bestemte Kristopher Schau seg for å gå i kommunale begravelser i Oslo, begravelser som av ulike årsaker tas hånd om av det offentlige: Men hva når ikke et eneste menneske er til stede under bisettelsen? En ting er at klemmene og anekdotene i etterkant uteblir og at ingen sitter der og kjemper med tårene mens presten går gjennom rutinene, men hva er det egentlig som skjer? Skjer det noe? Er det noe? Det er tross alt noen som har gått bort. Et liv har opphørt å eksistere, men ingen er der for å ta avskjed. Er det da noe mer enn bare et stort empatisk sort hull hvor samfunnet er satt til å gjøre sorgen for oss? Der nasjonen tar seg av det praktiske. Og så blir det ikke noe mer enn det igjen. Praktikaliteter. Det var bare derfor. Jeg ville vite hva dette var; og jeg ville være der.

- Are

1 kommentar: