Før jeg kan huske

Av og til kunne jeg ønske at jeg levde som en ung og lovende kar på 60 og 70-tallet.
Gjerne i statene. Kanskje kjøre rundt i landet uten noe plan. Litt som Jack Kerouac, i grunn. Men det gjør jeg jo ikke. Det er allikevel enkelte ting med den perioden som virker så fantastisk. Musikken blant annet. Og selv om jeg ikke har noen minner fra f.eks Woodstock ( i likhet med mange av de som var der ), så har jeg jo såklart sett en del klipp fra den temmelig legendariske festivalen.

Noen av artistene som herjet på den tiden får mange av dagens artiser til å virke som pengemaskiner uten musikals sjel ( eller talent ). Det virker rett og slett av og til som at den gamle garde MENTE det de sang om. Ikke bare sang det. Eksempler følger.

Først ut er Melanie Safka, kjent som bare Melanie. Hun driver faktisk fremdeles aktivt med musikk, og turnerer fremdeles. Artig.



Jefferson Airplane er temmelig morsomme saker. Her er White Rabbit. En godlåt av rang. Fra Woodstock i 1969.



Lovin' Spoonful sin "Daydream" er også en veldig ålreit sang. En sånn sang man kan tusle rundt i gaten og plystre på, mens alle lurer på hvorfor man bare smiler av ingenting. ( Mens det man smiler av jo er at man tenker på denne sangen, da. )



Man kan jo ikke komme utenom de mest offensive kotelettene i musikkhistorien. Mungo Jerry, som faktisk spilte i Norge i 1973 på Ragnarock-festivalen, står for neste godlåt. In the Summertime.



Siste låt ut for nå er faktisk et dansk band, som opplevde stor suksess i USA. Anisette er vokalist for Savage Rose, og de spiller faktisk på Rockefeller 1.mai. Og i Bergen 8.mai. Og i Greifswald i Nederland 12.mai. Og i.. nei. Ferdig.

Her er de fra Ragnarock-festivalen i Norge i 1973.



Kan forøvrig anbefale Ragnarock DVD/2CD-utgivelsen. Masse artig å se og høre.


Fred.

Frode Vincenzo